7. Testmetoder

7.1 Testforhold

7.1.1 Miljøforhold

7.1.1.1 Referanseatmosfæriske forhold

Aktuatorens referanseytelse bør testes under følgende atmosfæriske forhold:

• Omgivelsestemperatur: 20 °C ± 2 °C;

• Relativ fuktighet: 60% til 70%;

• Atmosfærisk trykk: 86 kPa til 106 kPa.

7.1.1.2 Generelle atmosfæriske forhold

Når testene ikke utføres under referanseatmosfæreforhold, anbefales det å utføre testene under følgende atmosfæriske forhold:

• Omgivelsestemperatur: 15 °C til 35 °C;

• Relativ fuktighet: 45% til 75%;

• Atmosfærisk trykk: 86 kPa til 106 kPa.

7.1.1.3 Andre miljøforhold

Med unntak av jordens magnetfelt, bør andre eksterne magnetfelt og mekaniske vibrasjoner være ubetydelige.

7.1.2 Strømforhold

7.1.2.1 Nominelle verdier

Som spesifisert i 4.2.2.

7.1.2.2 Toleranser

Toleransene for testforholdene er som følger:

• Nominell spenning: ±1%;

• Nominell frekvens: ±1%;

• Harmonisk innhold: mindre enn 5%.

7.2 Generelle testforskrifter

7.2.1 Det testede produktet skal være i sin normale installasjonsposisjon. Strømforsyningen kan kobles til og forvarmes i 1 time for å la den interne temperaturen i det testede produktet stabilisere seg.

7.2.2 Nullposisjonen til det testede produktet kan justeres før testen. Med mindre annet er spesifisert, skal ingen justeringer gjøres under testen.

7.2.3 Med mindre annet er spesifisert, skal det testede produktet og tilhørende testutstyr stabiliseres under referanseforhold før målinger tas, og alle arbeidsforhold som kan påvirke måleresultatene skal observeres og registreres.

7.2.4 Nøyaktigheten til standardinstrumentene som brukes i testene skal angis i testrapporten, og den grunnleggende feilgrensen skal være mindre enn eller lik en tredjedel av den grunnleggende feilgrensen for det testede produktet. Instrumentets område skal samsvare med området for de målte verdiene.

7.2.5 Under testen bør strøminngangssignalet økes eller reduseres sakte, slik at det nærmer seg testpunktene i samme retning, slik at det ikke overskrides. Det økende signalet bør betraktes som det positive slaget, og det avtagende signalet som det reverserte slaget.

7.2.6 Med mindre annet er spesifisert, skal aktuatorens utgående aksel (stang) belastes med nominell last under testen. Lasten anses som positiv når dens aksjonsretning sammenfaller med bevegelsesretningen til utgående aksel (stang); ellers anses den som negativ.

7.2.7 Med mindre annet er spesifisert, skal testmålepunktene være ved 0%, 25%, 50%, 75% og 100% i inngangsområdet. Hvert testpunkt skal måles tre ganger i både økende og synkende signalretning. Fabrikkinspeksjon tillater måling av hvert testpunkt én gang.

7.2.8 Med mindre annet er spesifisert, skal påvirkningsfaktorene for testen kun endres innenfor de spesifiserte arbeidsforholdene. Alle andre arbeidsforhold skal forbli konstante under referanseforhold.

7.2.9 Hvis det ikke er mulig å utføre påvirkningsfaktortester under referanseatmosfæreforhold på grunn av forholdene, kan testen utføres under generelle atmosfæriske forhold.

7.2.10 Med mindre annet er spesifisert, er det nominelle slaglengdeområdet for testen som følger:

• Flersving: 10 svinger;

• Vinkelslag: 90°;

• Lineær slaglengde: 16 mm.

7.3 Grunnleggende feil

Basisfeilen beregnes ved å sakte øke eller redusere inngangssignalet, registrere inngangssignalverdiene og slaglengdene til utgående aksel (stang) i både positiv og revers slaglengderetning, i henhold til formel (1).

Formel (1)

Hvor:

• δ: Grunnfeil, %;

• L1: Slaglengdeverdien til utgående aksel (stang), i grader (°), millimeter (mm) eller omdreininger (r);

• Lo: Teoretisk slaglengdeverdi for utgående aksel (stang), i grader (°), millimeter (mm) eller omdreininger (r);

• L: Nominelt slaglengdeområde for utgående aksel (stang), i grader (°), millimeter (mm) eller omdreininger (r).

Sjekk om grunnfeilen ved hvert målepunkt overstiger grensen spesifisert i 6.1.1.

7.4 Grunnavvik for posisjonsutgangssignal

Posisjonsutgangssignalet er koblet til en lastimpedans på 250 Ω, og aktuatoren kjøres til «helt lukket» posisjon. Juster posisjonsutgangssignalet til 4 mA; kjør aktuatoren til «helt åpen» posisjon, og juster posisjonsutgangssignalet til 20 mA. Kjør deretter aktuatoren og registrer posisjonsutgangssignalverdiene på hvert punkt i både positiv og revers slagretning. Grunnavviket beregnes i henhold til formel (2).

Formel (2)

Hvor:

• △0: Grunnavvik for posisjonsutgangssignal, %;

• Io: Teoretisk verdi av posisjonsutgangssignalet, i milliampere (mA);

• I1: Målt verdi av posisjonsutgangssignalet, i milliampere (mA);

• I: Område for posisjonsutgangssignalet, i milliampere (mA). (For 4 mA til 20 mA, I = 16 mA; for 0 mA til 20 mA, I = 20 mA).

Kontroller om grunnavviket ved hvert målepunkt overstiger grensen spesifisert i 6.1.2.

7.5 Hysterese

Aktuatorens hysterese bestemmes av den maksimale algebraiske forskjellen mellom grunnfeilene for fremover- og bakoverslagene målt ved hvert testpunkt, som bestemt i 7.3 og 7.4.

7.6 Dødsone

For reguleringsaktuatorer bør dødsonen måles ved 25%, 50% og 75% av nominell slaglengde. Måletrinnene er som følger:

• Øk (eller reduser) inngangssignalet sakte inntil en merkbar slaglengdeendring oppstår ved utgående aksel (stang), og registrer inngangssignalverdien på dette punktet I (mA);

• Reduser (eller øk) deretter inngangssignalet sakte i motsatt retning inntil det oppstår en merkbar slaglengdeendring på utgående aksel (stang), og registrer inngangssignalverdien I² (mA).

Dødsonen beregnes i henhold til formel (3).

Formel (3)

Hvor:

• △: Dødsone, %.

7.7 Tidsforsinkelse

Påfør et trinnsignal på 15% i inngangsområdet til inngangssignalterminalen til den regulerende aktuatoren, bruk et oscilloskop til å registrere inngangssignalkurven og posisjonsutgangssignalkurven, og observer tidsforskjellen fra det første inngangssignalet til starten av utgangssignalendringen for å se om den overskrider grensen spesifisert i 6.1.5.

7.8 Feil i nominell slagtid

Påfør 45% til 55% av den nominelle belastningen på aktuatoren, påfør et trinnsignal som er tilstrekkelig til å bevege aktuatorens utgående aksel (stang) gjennom det nominelle slaglengden, og registrer tiden det tar for utgående aksel (stang) å bevege seg det nominelle slaglengden. Feilen for nominelt slaglengde beregnes i henhold til formel (4).

Formel (4)

Hvor:

• δt: Nominell slagtidsfeil, %;

• t1: Målt tid det tar for utgående aksel (stang) å bevege seg med nominell slaglengde, i sekunder (s);

• t: Teoretisk nominell slagtid, i sekunder (s).

7.9 Startegenskaper

Påfør en reversert nominell belastning på aktuatorens utgående aksel (stang), og endre strømforsyningsspenningen til den nedre grenseverdien. Påfør deretter inngangssignalet og observer om aktuatoren kan starte normalt.

7.10 Repeterbarhetsfeil for slagkontrollmekanisme

For aktuatorer med slagkontrollmekanisme, påfør 25% til 30% av den nominelle belastningen på utgående aksel (stang) og betjen aktuatoren vekselvis i fremover- og bakoverslag fem ganger. Observer og registrer slagverdiene til utgående aksel (stang) når slagkontrollmekanismen kobler. Beregn feilen for hver registrerte verdi sammenlignet med basisverdien og avgjør om feilen overstiger grensen spesifisert i 6.1.8.

7.11 Isolasjonsmotstand

Under generelle atmosfæriske forhold og med aktuatoren ubelastet, koble fra strømforsyningen til det testede produktet og hold strømbryteren i «på»-posisjon. Kortslutt inngangs- og strømterminalene, og bruk deretter en 500 V DC isolasjonstester til å måle isolasjonsmotstanden mellom terminalene som spesifisert i 6.1.9.

7.12 Isolasjonsstyrke

Under generelle atmosfæriske forhold og med aktuatoren ubelastet, koble fra strømforsyningen og hold strømbryteren i «på»-posisjon. Kortslutt inngangs- og strømterminalene, og øk deretter testspenningen sakte fra null til den angitte verdien i henhold til spenningen og frekvensen spesifisert i 6.1.10, og hold den i 1 minutt. Observer om det er noen sammenbrudd eller lysbuer, senk deretter testspenningen sakte til null og koble fra teststrømmen.

7.13 Temperaturøkning

Før testen, mål kuldemotstanden til motor- og krafttransformatorviklingene ved hjelp av en bro, kjør deretter kontinuerlig i 12 timer i henhold til 7.14 og mål umiddelbart varmmotstanden til motor- og krafttransformatorviklingene. Beregn temperaturøkningen i henhold til formel (5).

Formel (5)

Hvor:

• Q: Temperaturøkning, i Celsius (°C);

• R₂: Varm motstand i viklingen, i ohm (Ω);

• R₁: Kuldemotstanden til viklingen, i ohm (Ω);

• T1: Romtemperatur under måling av kuldemotstand, i Celsius (°C);

• T₂: Romtemperatur under varm motstand

7.14 Langsiktig driftsstabilitet

Betjen aktuatoren innenfor dens nominelle slaglengde og påfør 30% av den nominelle belastningen, med en driftssyklus på 20% til 80%. Utfør 48 timers drift som angitt i 4.2.6, med antall sykluser per time. Etter testen, kontroller om aktuatoren oppfyller kravene i 6.1.12.

7.15 Maksimal og minimal kontrollmoment og skyvekraft reproduserbarhetsfeil

Testprosedyre som følger: a) Installer aktuatoren på testbenken, still inn momentbeskyttelsesverdien i både åpen og lukket retning til maksimal kontrollmoment- eller skyvekraftverdi, og belast aktuatoren gradvis til en alarm for "momentoverbelastning" eller "skyvekraftoverbelastning" utløses. Mål utgangsmoment- eller skyvekraftverdien. Mål tre ganger i hver retning og ta gjennomsnittsverdien som basisverdi for utgangsmoment eller skyvekraft. b) Installer aktuatoren på testbenken, still inn momentbeskyttelsesverdien i både åpen og lukket retning til minimum kontrollmoment- eller skyvekraftverdi, og belast aktuatoren gradvis til en alarm for "momentoverbelastning" eller "skyvekraftoverbelastning" utløses. Mål utgangsmoment- eller skyvekraftverdien. Mål tre ganger i hver retning og ta gjennomsnittsverdien som basisverdi for utgangsmoment eller skyvekraft. c) Beregn reproduserbarhetsfeilen for kontrollmomentet eller skyvekraften i henhold til formel (6).

Formel 6:

I denne formelen:

• δ0: Reproduserbarhetsfeil for kontrollmoment eller skyvekraft, i %

• Ms: Målt utgangsmoment eller skyvekraftverdi, i N·m (eller skyvekraft i N)

• Mz: Basisverdi for utgående dreiemoment eller skyvekraft, i N·m (eller skyvekraft i N).

7.16 Manuell-elektrisk brytermekanisme

Testprosedyre som følger: a) Kontroll av tomgangsbryter. Bytt aktuatoren fra elektrisk til manuell modus, roter håndhjulet for å dreie utgående aksel med klokken og mot klokken i minst én full omdreining; deretter betjenes aktuatoren elektrisk for å dreie utgående aksel i begge retninger i minst én full omdreining. Gjenta to ganger og bekreft om den oppfyller kravene i 6.1.14. b) Kontroll av belastet bryter. Installer aktuatoren på testbenken, juster beskyttelsesmomentet i både åpen og lukket retning til maksimalt kontrollmoment, og belast aktuatoren gradvis til momentbryteren aktiveres. Etter stopp, uten avlastning, gjenta testen i del a) for å bekrefte om den oppfyller kravene i 6.1.14.

7.17 Intelligente funksjoner

7.17.1 Skjermfunksjon

Kontroller om arbeidsparametrene, driftsstatusinformasjonen, feilalarmer og annen skjerminformasjon er normal, og om skjerminnholdet er fullstendig og tydelig via menneske-maskin-grensesnittet.

7.17.2 Parameterinnstillingsfunksjon

Uten å åpne det elektriske dekselet, sjekk om menneske-maskin-grensesnittet tillater innstilling av parametere som slaglengde, dreiemoment, kalibrering av strøminngangssignal og justering av utgangssignal.

7.17.3 Konfigurasjonsfunksjon på stedet

Uten å åpne det elektriske dekselet, bruk menneske-maskin-grensesnittet til å stille inn aktuatorens 4-veis bryterkontaktutganger som følger: åpen posisjon lukket, åpen posisjon åpen, lukket posisjon lukket, lukket posisjon åpen. Start aktuatoren i åpen og lukket posisjon, og kontroller om bryterkontaktutgangene oppfyller de angitte kravene.

Hvis aktuelt, sjekk oppførselen etter strømbrudd og juster parametere som momentbeskyttelse.

7.17.4 Selvdiagnose og alarmfunksjon for feil

I tomgang, koble til strøm til aktuatoren og koble fra motortemperaturledningen fra aktuatorens kontrollsystem for å sjekke om alarmen for overoppheting av motoren er utløst.

7.17.5 Selvtilpasningsfunksjon for effektsekvens

For aktuatorer som bruker trefasestrøm, endre faserekkefølgen til strømforsyningen og bekreft om koblingsretningen er riktig i både lokal og fjernkontrollmodus.

7.17.6 Kontinuerlig målefunksjon for utgående dreiemoment (skyvekraft)

Plasser aktuatoren på testbenken, og endre det påførte dreiemomentet (skyvekraften) kontinuerlig under drift for å observere om de viste dreiemoment- (skyvekraft-) verdiene endres tilsvarende på menneske-maskin-grensesnittet.

7.18 Støy

I et rom med lukkede vinduer og dører og bakgrunnsstøy som ikke overstiger 45 dB, utfør en tomgangsstart av aktuatoren og mål støyen i en avstand på 1 meter fra aktuatoroverflaten. Bekreft at støyen oppfyller kravene i 6.1.16.

7.19 Trinnløs (frekvensomforming) hastighetsregulering

Still aktuatoren til å redusere hastigheten når den når målposisjonen, og test om hastigheten endres innenfor det angitte området ved forskjellige belastningsforhold for å bekrefte at den samsvarer.

7.20 Påvirkning av miljøtemperatur

Aktuatoren skal plasseres i et temperaturtestkammer under tomgang. Testtemperaturene og testsekvensen er som følger:

• For aktuatorer med en driftstemperatur på -10 °C til 55 °C:

  • 20 °C (referanse), 40 °C, 55 °C, 20 °C, 0 °C, -10 °C, 20 °C;

• For aktuatorer med en driftstemperatur på -20 °C til 60 °C:

  • 20 °C (referanse), 40 °C, 60 °C, 20 °C, 0 °C, -20 °C, 20 °C;

• For aktuatorer med en driftstemperatur på -30 °C til 70 °C:

  • 20 °C (referanse), 45 °C, 70 °C, 20 °C, 0 °C, -30 °C, 20 °C.

Hvis alle parter er enige om det, kan tester utføres ved kun fire temperaturpunkter: 20 °C (referanse), maksimumstemperatur, minimumstemperatur og 20 °C. Den tillatte toleransen ved hvert temperaturpunkt er ±2 °C. Ved hvert temperaturpunkt bør temperaturen opprettholdes i 2 timer for å la produktets interne komponenter oppnå termisk stabilitet. Ved posisjonene 0% og 100% ved full slaglengde bør lav- og høyverdiene for proporsjonalkontroll- og posisjonssignalutgang måles. Gjennomsnittet av tre målinger ved hvert temperaturpunkt bør tas. Endringene i lav- og høyverdiene ved hvert temperaturpunkt, når temperaturen endres med 10 °C, bør beregnes ved hjelp av formlene (7) og (8), og det bør bekreftes at resultatene oppfyller kravene i avsnitt 6.2.1.

Hvor:

• △T0Endringen i de lave og høye verdiene til posisjonsutgangssignalet når temperaturen endres med 10 °C, i %;

• XTi: De målte lave og høye verdiene for posisjonsutgangssignalet ved den tilstøtende temperaturen, i milliampere (mA);

• XT0: De målte lave og høye verdiene for posisjonsutgangssignalet ved starttemperaturen, i milliampere (mA);

• Ti: Den tilstøtende temperaturen, i grader Celsius (°C);

• T0Starttemperaturen, i grader Celsius (°C);

• △T1Endringen i de lave og høye verdiene til utgående aksel (stang) når temperaturen endres med 10 °C, i %;

• LTi: De målte lave og høye slagverdiene for utgående aksel (stang) ved tilstøtende temperatur, i grader (°), millimeter (mm) eller rotasjoner (r);

• LT0: De målte lave og høye slagverdiene for utgående aksel (stang) ved starttemperaturen, i grader (°), millimeter (mm) eller rotasjoner (r).

7.21 Fuktighetspåvirkning

Plasser aktuatoren i et temperatur- og fuktighetskammer, øk temperaturen til 40 °C ± 2 °C, og juster fuktigheten til 91%–95%, og hold den der i 48 timer. Etter testen, sjekk aktuatorens isolasjonsmotstand som spesifisert.

7.22 Påvirkning av strømforsyningsspenning

Under tomgang justeres aktuatorens strømforsyningsspenning fra nominell verdi til både øvre og nedre grenseverdier. Ved posisjonene 0% og 100% for full slaglengde måles lav- og høyverdiene for proporsjonalstyrings- og posisjonssignalutganger. Gjennomsnittet av tre målinger på hvert punkt tas, og endringene i nedre grense og område beregnes ved hjelp av formlene (9) og (10). Resultatene bør verifiseres for å oppfylle kravene i avsnitt 6.2.3.

Hvor:

• △V0Endringen i de lave og høye verdiene til posisjonsutgangssignalet når strømforsyningsspenningen endres, i %;

• XV1: De målte lave og høye verdiene for posisjonsutgangssignalet ved øvre og nedre grensespenninger, i milliampere (mA);

• XV0De målte lave og høye verdiene for posisjonsutgangssignalet ved nominell spenning, i milliampere (mA);

• △VLEndringen i de lave og høye verdiene til utgangsakselen (stangen) når strømforsyningsspenningen endres, i %;

• LV1De målte lave og høye slaglengdeverdiene for utgående aksel (stang) ved øvre og nedre grensespenninger, i grader (°), millimeter (mm) eller rotasjoner (r);

• LV0: De målte lave og høye slagverdiene for utgående aksel (stang) ved nominell spenning, i grader (°), millimeter (mm) eller rotasjoner (r).

7.23 Mekanisk vibrasjonspåvirkning

Aktuatoren er installert på et vibrasjonsteststativ under tomgang. Aktuatoren kjøres til både 0%- og 100%-posisjonene for full slaglengde. Vibrasjon med sveipefrekvens påføres med en frekvens på 10 Hz til 150 Hz i tre innbyrdes vinkelrette retninger for å identifisere resonanspunktet. Hvis et resonanspunkt blir funnet, utføres vibrasjonstester ved resonansfrekvensen i 30 minutter. Hvis det ikke blir funnet noe resonanspunkt, utføres en 30-minutters vibrasjonstest ved en frekvens på 150 Hz.

Under testen måles lav- og høyverdiene til aktuatorens utgang. Endringene i lav- og høyverdiene beregnes ved hjelp av formlene (11) og (12). Resultatene bør verifiseres for å oppfylle kravene i avsnitt 6.2.4.

Hvor:

• △J0Endringen i de lave og høye verdiene til posisjonsutgangssignalet på grunn av mekanisk vibrasjon i %;

• XJ1De målte lave og høye verdiene for posisjonsutgangssignalet under vibrasjonstesten, i milliampere (mA);

• XJ0De målte lave og høye verdiene for posisjonsutgangssignalet før vibrasjonstesten, i milliampere (mA);

• △JLEndringen i de lave og høye verdiene til utgående aksel (stang) på grunn av mekanisk vibrasjon, i %;

• LJ1De målte lave og høye slagverdiene for utgående aksel (stang) under vibrasjonstesten, i grader (°), millimeter (mm) eller rotasjoner (r);

• LJ0: De målte lave og høye slagverdiene for utgående aksel (stang) før vibrasjonstesten, i grader (°), millimeter (mm) eller rotasjoner (r).

7.24 Miljøpåvirkning fra transport

Temperatur-, støt- og frittfalltester skal utføres i henhold til testparametrene spesifisert i avsnitt 6.2.5 i denne standarden og metodene i GB/T 25480. Etter testene kan nullposisjonen justeres, etterfulgt av ytelsestesting og visuell inspeksjon.

Merk: Hvis påvirkningstesten for miljøtemperatur allerede er utført ved 55 °C (eller høyere), kan høytemperaturtesten fravikes.

7.25 Immunitet mot radiofrekvensstråling fra elektromagnetiske felt

Under tomgang flyttes aktuatoren til 50%-posisjonen for fullt slag. Et utstrålt elektromagnetisk felt i frekvensområdet 80 MHz til 1000 MHz med en intensitet på 3 V/m påføres i en avstand på 3 meter fra aktuatoren, i samsvar med kravene i GB/T 17626.3. Under denne testen observeres og registreres endringer i posisjonstilbakemeldingsutgangssignalet eller slagverdiene for utgående aksel (stang) for å bekrefte at verdiene oppfyller kravene i avsnitt 6.2.6 i denne standarden.

7.26 Immunitet mot elektrisk rask transient/burst

Under tomgang flyttes aktuatoren til 50%-posisjonen for fullt slag. Testspenningen påføres i henhold til kravene i GB/T 17626.4, med positive og negative 1000 V på strømforsyningsterminalen og positive og negative 500 V på signalinngangsterminalen. Under denne testen observeres og registreres endringer i posisjonstilbakemeldingsutgangssignalet eller slagverdiene for utgående aksel (stang) for å bekrefte at verdiene oppfyller kravene i avsnitt 6.2.7 i denne standarden.

7.27 Overspenningsimmunitet (impulsimmunitet)

Under tomgang flyttes aktuatoren til 50%-posisjonen for fullt slag. En positiv og negativ 1 kV spenning påføres mellom aktuatorens strømforsyningsledning og jord, i henhold til GB/T 17626.5. Under denne testen observeres og registreres endringer i posisjonstilbakemeldingsutgangssignalet eller slagverdiene for utgående aksel (stang) for å bekrefte at verdiene oppfyller kravene i avsnitt 6.2.8 i denne standarden.

7.28 Immunitet mot elektrostatisk utladning

Under tomgang flyttes aktuatoren til 50%-posisjonen for fullt slag. Aktuatorens skall er sikkert jordet. Positiv og negativ 4 kV kontaktutladning og deretter positiv og negativ 8 kV luftutladning påføres aktuatoren, i henhold til kravene i GB/T 17626.2. Under denne testen observeres og registreres endringer i posisjonstilbakemeldingsutgangssignalet eller slagverdiene for utgående aksel (stang) for å bekrefte at verdiene oppfyller kravene i avsnitt 6.2.9 i denne standarden.

7.29 Immunitet mot magnetfelt for strømfrekvens

Under tomgangsforhold plasseres aktuatoren på teststativet for eksternt magnetfelt og flyttes til 50%-posisjonen for fullt slag. Magnetfeltstyrken er 400 A/m, og testretningene er X/Y/Z, i samsvar med GB/T 17626.8. Under denne testen observeres og registreres endringer i posisjonstilbakemeldingsutgangssignalet eller slagverdiene for utgående aksel (stang) for å bekrefte at verdiene oppfyller kravene i avsnitt 6.2.10 i denne standarden.

7.30 Opptreden

Visuelle og taktile metoder bør brukes for å kontrollere om overflaten er flat og glatt, uten sprekker, grader eller andre defekter som påvirker utseendet. Overflatebelegget skal være godt festet, flatt, glatt og ensartet i fargen, uten oljeflekker, fordypninger eller andre mekaniske skader. For aktuatorer med displayfunksjoner skal displayet være tydelig synlig uten manglende tegn.

7.31 Kapslingsbeskyttelsesnivå

IP67- eller IP65-kapslingsbeskyttelsestesten bør utføres i henhold til metoden spesifisert i GB 4208—2008.

7.32 Eksplosjonssikker ytelse

Eksplosjonssikre tester bør utføres av en nasjonalt anerkjent testenhet, i henhold til kravene i GB 3836.1 og GB 3836.2.